MENS Vi VENtER På ViNtEREN

Okei, folkens...Dette har INGENTING med mine studiepoeng i norsk å gjøre, men er derimot en tanke som plutselig kom ramlende fra ingensteds for to og et halvt minutt siden da jeg skulle endre statusmelding på MSN... Denne gangen handler det rett og slett om ord som jeg synes er litt tøffe...enten i uttalen, i betydninga / sammenhengen eller ganske enkelt bare ordet i seg selv, ordlyden. Oppdaterer lista etterhvert som jeg kommer på flere, og har du noen å ædde så kåmm ånn!

• daff
  
• moskusokse
• søkkførrspælt (veldig overraska, overrumpla, "tatt på senga")
• førrhutesli (førrhutesli daff=fryktelig daff)
• haill, godt eller dårlig (betegnelse for om man har "fått seg noe". Knyttet til fiskelykke. Dårlig haill (les:lite sex)=dårlig fiske)
• lumpen
  
• grasser ("styre på", leke, herje)
• gra
• pjesk/pjeske
• pøjk (beiarsk for gutt)
• tøus (beiarsk for jente)
• jåss
• gauk (på gauk=på tull)
• spjåppmagår (tullebukk eller noe sånn, hehe)
• tullebukk
• bær-naken
  
• daddel
• trøsk/trøske
• smuss
• bønne
  
• snavvel
• kp (intern)
• flapp
• krønsj/krønsje (å krønsje=å smadre, mose)
• klinsj
• tjuke (beiarsk for raspeball/komle/klubb. Uttales tjuuuk)
• gukki (intern)
  

Okå, d var alt for nå....
:: to be continued::


Tilføyelser 27.september:

• ønes (å ønes=å erte, plage, egle seg innpå)
• tjuske
  
• tafse
• plapres! (snakkes!)
• hut (å hute, hut deg vekk=pell deg vekk, stikk av)
  
• kløft
• saiko
• pellemainnsjit
  

Etter en SÅ ufattelig bra ferie sier det seg vel selv at det å ta til på hverdagen igjen var en bitteliten "nedtur". Ikke at det har vært fælt eller noe, men hva er oddsen for at det skal bli BEDRE å gå på skolen og å jobbe seg halvt småtullerusk i toppen, kontra det å ligge ved bassengkanten i Italia og bekymre seg for intet mer enn om man skal sole seg på magen eller ryggen?

Studentlivet er ikke så glamorøst som mange kanskje tror. Iallfall ikke når man har egen leilighet, bil, mobil og bredbånd, og i tillegg er strømmen så dyr atte fy! Og så må man jo klippe håret innimellom, ha mat, drikke, dopapir, shampo, klær, pensumlitteratur, bensin og forsikringer...og på toppen av alt er man SINGEL og må koste alt dette helt på egen hånd! Hallo!! Fullt stipend og lån er 6000 kr pr mnd, og det er vel nokså innlysende at disse kronene ikke strekker så langt. Hadde jeg ikke hatt egen leilighet og bil ville jeg likevel måtte betalt en upris for å leie noen usle kvadrat, og i tillegg en ukristelig pris for å benytte kollektivtransporttilbudet...et tilbud som forresten suger så mye at man burde definert det som noe annet enn et tilbud. En tur til frisøren koster fort ganske mange hundrelapper, en tur til tannlegen er enda verre, bruker du kontaktlinser fyker det noen lapper til det og plutselig er du fri for både hårshampo, bodylotion, såpe, mascara, ansikstkrem, barberblader og skum, tannkrem, omo color, dopapir, hårskum OG batterier til fjernkontrollen...og alt sammen samtidig! Dette kan fort føre til skrapa konto bare 4 dager etter at lånet kom inn, og da står man liksom igjen med hva? En følelse av at studentlivet er en dans på roser, så fritt og deilig? Not. Man bruker ansiktskrem som bodylotion, bruker hvert par med kontaktlinser i en uke i stedet for en dag, kjøper det hardeste dopapiret som er å oppdrive fordi det koster under halvparten så mye som det softe, er alltid oppdatert på hvilket mobilabonnement som er det rimeligste, krysser fingrene for at pensumlitteraturen er å finne på biblioteket (og krysser alt annet og håper at ingen andre tenker det samme!), man spiser servelat på hver eneste brødskive i fire uker fordi det er så billig, og man driter i å gå til tannlegen.

Utdannings-Norge klager stadig på at studentene er for sløve og lite engasjerte, de møter ikke opp, jobber ikke hardt nok og prioriterer feil. Med latterlige 6000 kroner i "inntekt" i måneden (hvorav godt over halvparten faktisk skal tilbakebetales) er det kanskje ikke så rart at studentene ser seg nødt til å finne seg en jobb ved siden av studiene...og kanskje betyr det faktisk at de ikke ALLTID kan møte opp til ALLE forelesningene. Kanskje kræsjer jobben en og annen gang med skolen, og kanskje er det ikke så lett å finne en jobb som ikke gjør det ettersom høgskolelærerne lager periodeplaner med forbehold om endringer og plutselig kommer med informasjon om at på torsdag (når du egentlig ikke har skole) skal det faktisk være obligatorisk undervisning likevel. Hva gjør du da, når du allerede har sagt ja til å jobbe? Og kanskje er det en dag man bare trenger å sove fordi man har jobba som en tulling og har i tillegg skrevet oppgave hvert ledige øyeblikk de siste seks dagene eller tre siste ukene...Kanskje trenger man bare å hente seg litt inn for å i det hele tatt å kunne finne motivasjon til å dra seg ut av ytterdøra.

Personlig er jeg ikke en av de studentene som renner på alle forelesninger, som leser all pensumlitteraturen fra perm til perm, som elsker kollokviegrupper som går bananas med spennende pedagogiske samtaler til klokka ti på kvelden, eller den som kan alle hyllereferansene på biblioteket utenat. Jeg har tre forskjellige ekstrajobber som jeg sjonglerer mellom og som fungerer slik at jeg kan takke ja eller nei når de ringer og spør om jeg kan jobbe. Jeg unngår så langt jeg kan å si ja på tidspunkt hvor jeg vet vi har obligatorisk oppmøte på høgskolen, men strekker meg ellers ganske langt for å kunne tjene noen usle slanter...Ja for det er jo selvsagt regulert hvor mye man kan tjene, da. Aller helst bør man kanskje finne seg en jobb som ikke betaler så godt, for hvis ikke blir man jo stadig nødt til å si nei til å jobbe, og hvis man gjør det så risikerer man å miste den helt.

"Du må nyte studenttilværelsen mens du kan!" sier folk hele tida...og snakker om at de kunne vært evig student selv. Vel, jammen ser man ulikt på det! (...eller kanskje det faktisk er økonomisk tøffere nå enn før? Det er jo en sånn, da, at Lånekassens ordninger har stått på stedet hvil de siste årene mens resten av samfunnet har endra seg...)
For all del, jeg synes det er spennende og viktig å lære, det er ikke det det handler om. (Apropos læring; det faktiske læringsutbyttet man har av de obligatoriske sesjonene er også noe som kan diskuteres) Poenget er at verken høgskolen som institusjon, lærerne, foreleserne eller politikerne kan forvente at studentene skal fokusere 100% på studiene når de økonomiske rammebetingelsene er som de er. Ikke engang vi som er studenter kan forvente det av oss selv, det ville være urimelig...Og jeg er overbevist om at majoriteten av studentene hadde ønsket å velge bort det å jobbe ved siden av studiene dersom det hadde vært mulig, så kunne man fokusert mer på fag, og mindre på å holde hodet over vannet.

Jeg har funnet ut at livet blir bedre dersom man holder fast på gode minner, samtidig som man finner seg nye ting å se fram til. Jeg drømmer meg fortsatt tre uker tilbake i tid; til fotballnikking, solslikking, superhyggelig selskap og høy luftfuktighet...men ser også fram til hva siste studieår skal bringe av spennende utfordringer og problemstillinger. Skole eller jobb? Fravær eller purregebyr på strømregninga? Værsågod, bli grå i håret...

Nei, folkens, kunsten er å sette pris på de små tingene, da blir hverdagen mer enn bare en hverdag. I morra skal jeg ta meg en tur i solarium, og da trenger jeg ikke engang å tenke på om jeg skal ligge på mage eller rygg....da får jeg jo sol både her og både der...SAMTIDIG! Hvor bra er vel ikke det???

Det er i skrivende stund onsdag ettermiddag, og det er et drøyt døgn siden jeg kom hjem fra en helt fantastisk ferie. Sammen med min kokosupre kompis Per-Christian Turbo Svendsen har jeg hatt to helt utrolig flotte uker i Italia, og det er nesten sånn at man ikke kan beskrive hvor bra det har vært. Målløs er ikke ordet, for det er fortsatt mål i meg, men speechless er kanskje en bedre beskrivelse...det blir liksom litt "less" uansett hva jeg sier eller skriver, for jeg klarer ikke uttrykke hvor bra det fakstisk var!

Mengder med inntrykk preger meg fortsatt, og inntrykkene handler ikke bare om storslått kunst fra Peterskirken eller Vatikanmuseet...Det er så vanvittig mange ting som gjør at jeg sitter tilbake og føler meg ufattelig berika på mange måter. Selvfølgelig var Roma helt fantastisk(!!!), og det å gå med bakoverbøyd nakke (og ellers i alle tenkelig vridde retninger) for å bivåne noen av verdens mest berømte og mest fantastisk kunstverk var nærmest som en religiøs opplevelse å regne, og må bare rett og slett erfares!

Dagene gikk ellers med til både strandliv, horisontal positur ved bassengkanten, bading (frivillig og ufrivillig), rekordjag i strandtennis og fotballnikking både utendørs og inne på hotellrommet (gjerne midt på natta), noe shopping og sykling, mye gåing, mye "seing", mye latter og noen pek. I Italia har jeg tråkka sandalene fulle av italiensk hundebæsj, trødd barfot i en udelikat tyggis (som mest sannsynlig har ramla ut av et skandinavisk gap, da den befant seg på gressplenen ved hotell Poseidon) , spist to kuler gelati (is) på en isbar til stive 64 kroner (vel, prisen så vi jo ikke før etter vi hadde spist!), forsøkt å kommunisere via walkie talkie i Roma uten nevneverdig hell (var så mange italienere på linja), tråla Roma sammen med en wanna-be-mormoner-lookalike, og vært på Italias minst innbydende "hotell" som viste seg å være et minus atten stjerners pensjonat. Pinglete-i-matveien-marit har også totalt overgått seg sjøl og inntatt bl.a. både blåskjell, små fisker med hode og øyne og hele stasen, blekksprut (som jeg - heldigvis - trodde var crabsticks eller noe sånt!), og dessuten snegler som måtte pirkes og suges ut av sneglehusene sine. Vi fikk også se hvordan det kan gå med italienske trafikanter som nokså hissig tar seg fram i de forholdsvis trange og crowdy gatene, og det endte selvsagt med sykkelvelt og nok en bulk i en bil...men en bulk fra eller til spiller liten rolle i Italia, der det er heller uvanlig å ha en bulkfri bil. Jeg så også en annen turbo-dude som stunta verre på en Poseidon-sykkel, og som plutselig lå strødd som en potetsekk over sykkelen midt i veibanen på Via Europa. Det fantes overhodet ingen anledning til å skylde på noen bilist, da stuntmannen arrangerte dette spektakulære fallet helt på egenhånd på betryggende avstand fra motoriserte kjøretøy i bevegelse. Sykkelen fikk seg en trøkk-16 i det ublide sammenstøtet med asfalten, men stuntmannen fikk ingen varige mèn. Det er dog høyst sannsynlig at han vil komme til å måtte slite med "ettervirkninger" i form av mobbing og den slags plagerier en stund framover, men dette anses selvsagt som noe en stuntmann selv på middels nivå bør klare av.

Vi var utgjort heldige hele veien med vær og timing, og det er nesten sånn at det er ekkelt hvordan alle brikker falt på plass underveis og hvordan alt klaffa. I tillegg traff vi noen utrolig flotte mennesker som gjorde uslettelig inntrykk på oss. Den første uka var vi ute et par ganger sammen med et hyggelig par fra Nord-Norge. (Vi spiste en heller kjedelig middag med bl.a. sverdfisk som smakte som en helt vanlig middels stekt sei-kake fra saltenfjorden). Og, apropos hyggelige nordlendinger...alle nordlendinger er jo hyggelige, da, hehe, så sånn sett var jo dèt et sikkerstikk... Den andre uka ble vi kjent med lille Emmy som var ei megaskjønn jente på tre som hadde Sør-Europas tøffeste badedrakt. Ho forelska seg totalt i O-Store-Turbobarnehageonkel-Svendsen som leka med ho mer enn noen andre, og ho er nok en av de mest sjarmerende små frøkner jeg noen gang har møtt. Etterhvert ble vi også kjent med Merete og Ole-Johs, og makan til flotte folk skal man lete lenge etter!! Er godt for oss pur unge (les: iallfall jeg, hehe, PC begynner jo som kjent å dra på årene) å treffe mennesker som holder sammen gjennom tykt og tynt uten å miste glimtet i øyet, humoren, gleden over de enkle små tingene og gleden over å ha hverandre! Det er slettes ikke dagligdags lenger, og man spør seg innimellom om det i hele tatt er mulig...? Vel, da har jeg oppløftende nyheter, for det er det altså! Gode forbilder er det langt i mellom, og det samme er det mellom hver gang man opplever en sånn kontakt på såpass kort tid. Jeg vet at jeg snakker for PC også når jeg sier at disse menneskene virkelig har satt spor etter seg i livene våre.

Jeg visste at ferien kom til å bli bra, for med PC som reisefølge er det umulig å kjede seg. At det kunne bli SÅ bra kunne jeg dog aldri drømt om. Vi snakker avslapping på elitenivå, og en meget fortreffelig blanding av aktiviteter, severdigheter og solslikking, morsomme små opplevelser og øyeblikk, mye latter, god mat og drikke, og nye, spennende bekjentskaper gjorde virkelig susen. Jeg trengte seriøst en ferie, og dette er summa summarium oppskriften på den perfekte som sådan....

Som seg hør og bør etter en slik fremragende og historisk opplevelse er det på sin plass med en aldri så liten honnør-liste.Takk til *Per-Christian - for ALT, *Berg-Hanssen-dama - som hjalp oss med reisemål, *den lille svenske jenta - som fikk meg til å smile mer enn tjuefire ganger med sine morsomme sprell, *Elisabeth og Roger - som snakka morsmål (nordnorsk) blant alle de fremmedspråklige på Hotell Poseidon og i Terracina forøvrig, *lille Emmy - som sjarmerte fletta av meg med fantastiske kommentarer, glimt i øyet og smittende latter...og for litt avlastning (PC kjeda seg litt sammen med meg til tider, hehe), *dama i hotellresepsjonen - som snakka så bra engelsk og var så hjelpsom, *ho blide, søte jenta i baren - som faktisk smilte, prata med oss og var megaraus med peanøttene, *Ole Johs - for nydelig lunsj (takk til dere begge!!) og uovertruffne engasjement i mat, den lune og gode humoren, og for ny lærdom om vin som har vært lagra for lenge (PS! Du er den tøffeste presten jeg noengang har møtt, kan du vie meg dersom jeg gifter meg en gang???!!), og *Merete - for stimulerende pedagogiske og ikke-pedagogiske samtaler, for felles forståelse av blir-litt-småflau-tematikken, for smittende latter og smil og for opplevelsen av å møte et ekte medmenneske og en venn, på tross av aldersforskjell! Vanvittig høyt prissatt!

Helt til slutt vil jeg takke han som er sjefen over alle sjefer (nei, jeg snakker ikke om Asgeir), som alltid har kontroll og som alltid vil meg det beste...(Du har jammen stått på for meg i det siste, så takk skal du ha!!)

Ha en fortryllende høst med spenning og framgang!
MJ

...jeg lever fortsatt, altså, hehehe Her er det travle dager med mye jobbing på sportsbutikken og med opppussingsarbeid hjemme. Sommerferie får jeg muligens en uke eller to i august, da blir det forhåpentligvis en sydentur før siste studieår tar til.

Håper alt er vel med dere alle.

M

...å ha så sinnsykt mye å gjøre???
15 timer og 45 minutter igjen.


::::Snakkes i baren::::
[Hehe, rappa kommentaren din, Vegard]

Ville bare si godnatt...eller godmorn, alt ettersom. Stønn, det er vanskelig å rive seg løs fra datan innimellom...Myspace.com tok oppmerksomheten min etter at den første av de tre eksamensmappetekstene var unnagjort...skulle bare surfe litt før leggetid. Sure got caught by a big wave!

Får vel sove litt nå. Høggs!

De siste månedene har jeg stifta nærmere bekjentskap med en gruppe mennesker jeg tidligere bare hadde svært så sporadisk kontakt med, nemlig taxisjåfører.

I løpet av mine Trosmø-reiser har det blitt en hel del taxiturer, og hvor givende akkurat det har vært, kan vel diskuteres. De har frakta meg fra A til B og fra B til A igjen litt senere, men de aller fleste sjåførene er heller sparsomme med snakketøyet. Jeg husker fortsatt han som kjørte meg til flyplassen aller første gangen i Tromsø, en sånn skikkelig koselig mann, i 50-årene, tipper jeg. Naive, dumme meg trodde at mulighetene var gode for at jeg ville treffe på ham igjen, siden jeg skulle så himla mange ganger oppover...

Jeg har da noen ganger forsøkt å ta initiativ, men man merker ganske fort om folk er interessert i å prate med deg, eller ikke. De siste gangene har jeg stort sett holdt kjeft, og finner det i grunn ganske greit, det også. For all del, jeg skjønner jo sjåførene også...Det er jo begrensa hvor festlig det er å snakke om vær og snø og vind og føre med hvert eneste menneske de frakter rundt til alle døgnets tider.


Anyway. I går var første gang i løpet av mine par-og-tredve taxiturer i Tromsø at jeg IKKE betalte med kort. Ettersom mine taxirutiner er såpass heftlig innarbeid, så var det duket for en morsom marit-episode. Da jeg hadde kommet meg fra A til B, og hadde betalt med cash og fått kvittering, så ba jeg den trege, lite rutinerte, unge jyplingen av en taxisjåfør om å få låne penna. I ettertid kan jeg huske at han så litt spørrende ut, selvsagt med rette, men jeg var så opptatt av å signere kvitteringa, jeg. Samtidig som jeg begynner å sette navnetrekket mitt på papirlappen, ber jeg sjåføren om ei kvittering. Hehehe. "Du har fått kvitteringa", sier han, "den er din, den der". Stønn. Jeg peip fram ei unnskyldning om at dette var første gang jeg ikke betalte med kort, hvilket altså stemte, tilføyde mine sedvanlige "takk for turen" og "ha det bra" og raska meg ut av bilen. Amatør!

Sjansen for å treffe på akkurat samme fyren igjen er, som jeg har skjønt, ganske liten. Heldigvis. Men, på den andre siden, så er det sikkert akkurat sånne vimsete kunder som gjør arbeidsdagen til en taxisjåfør litt morsommere, så jeg føler på en måte at jeg har bidratt til å skape glede i hverdagen. Hehehe.

Eksamen kaller. Hej då, allihopa!

Ikke D-dag, men B-dag. Det er de siste par-tre dagene jeg snakker om, kort oppsummert.

B for B på GLSM-oppgaven
B for Bra fordi jeg fikk B på GLSM-oppgaven
B for "Borte" på MSN
B for Bloggoppføring
B for Bedriten høy strømregning
B for Blonde striper i håret
B for Bondebridge og Back Gammon
B for Brom-brom på motorsykkelen til S-E
B for Billig å gå til legen når man har frikort (=gratis)
B for Brus (pepsi max)
B for BitLord
B for Beina på bordet og hele Season 1 med Green Wing
B for Bjørkepollen
B for Brukbar form trass bjørkepollen
B for Bønnesvar når en viss pc kræsja og var i ferd med å ødelegge uka
B for Brødbakst
B for Basilikumen som spirer og gror
B for Begrensa arbeidslyst
B for Bekymringer (eksamensrelaterte, økonomiske, tidsmessige osv)
B for Bedrøvelig innsats på studiefronten
B for Bøker som jeg mangler i ped'en
B for Blid likevel
B for Bare to uker og en dag igjen så er det over for denne gang
B for Best når det gjelder (under press)

Og nå...
B for Bed....Be Blessed, folks.

Bye.

Nå er det egentlig så mye som skulle vært gjort at jeg ender opp med å gjøre ingenting av det...ender opp med å skrive om tingene jeg skulle gjort, i stedet for å gjøre dem. Hehe. Snakker om fornuftig bruk av tid. Her er lista:
- lese meg opp til jobben på x-sport (om ulike merker telt, sykler, sekker, soveposer, kajakker, pulsklokker, bekledning osv)
- lese meg opp til jobben på rehab. (om psykose, personlighetsforstyrrelser, schizofreni, medisiner osv)
- lese til ped-eksamen
- jobbe med eksamensmappa i norsk
- ta kontakt med "forsømte" venner
- få noen til å fikse vaskemaskinen min...eller finne ut om den i det hele tatt kan fikses...den lager rare stygge lyder
- vaske sykkelen til SE, siden den ble ganske så skitten da jeg lånte den i dag
- vaske og polere bilen
- jobbe med kondisen
- ordne litt på utearealet
- kontakte kommunen ang. noe med borettslaget

Stønn, sier jeg bare. Men, på den andre siden, så er det jo godt å ha noe å fylle livet med. Hehehe. Problemet, nei, la meg heller si utfordringa, er jo først og fremst å komme i gang. Neste utfordring er å prioritere rett...hva er viktigst akkurat nå? Vanskelig for en som meg. Eksamen er vel kanskje det mest prekære akkurat pr tiden, men det er så mye annet som frister så mye mer. Et evig problem.


I dag har jeg trimma skrotten, forresten. Vært på sykkeltur med 7. trinn, egentlig en veldig fin ting å få betalt for. Hele uka har vært fin, i grunn, med særdeles variert innhold...Mandag: jobb på rehab, tirsdag: ped på høgskolen, onsdag: Tromsø + innføring i ting og tang på X-sport, torsdag: jobb på skola, fredag: jobb på rehab. Kan ikke klage.

Pollensesongen er i gang for fullt, og den er spådd til å være tidenes verste. Så langt har jeg hatt særdeles milde symptomer, så det blir spennende å se videre utover om alle mine sprøyteturer til Tromsø faktisk har hatt effekt allerede første sesongen. Krysser fingrer og tær og alt som krysses kan.

Er klar over at dette sikkert er fryktelig uinteressant lesning for alle dere tusener på tusener som besøker spacet mitt hver uke...hehe..sorry, ass, men det spiller ikke så stor rolle...Det er bare digg å ha en plass å skrive uten å måtte tenke grundig gjennom hver eneste formulering...som ikke skal bedømmes med karakter eller stryk eller faglige vurderinger, og som ikke trenger være spekka med pedagodiske teorier eller annet stress. Welcome to my space, til mine tanker om alt og ingenting.